tirsdag 24. mai 2011

"Nu skal jag tala om var jag har gömt mina pengar ...

... Var brukar gamla människor gömma sina pengar? Jo, i madrassen."  Men dessverre kunne jeg ikke følge Martin Ljungs råd og drasse madrassen rundt på metroen i Athen. Så jeg hadde reiselommeboken i baklommen fra flyplassen til sentrum. Rushtid, fullt, stor koffert, (tissetrengt) - og ved ankomst var lommeboken bortevekk. Ingen stor katstrofe: Visakort og pass lå trygt i bagen, de par andre kredittkortene som var borte ble stanset ved et par raske telefoner. Lommeboken var ikke av de dyreste, knappen i baklommen kan erstattes, og de ca 60 euro i cash kan sikkert den bulgareren (så påstar i hvert fall alle her på bjerget) trenge mer enn jeg. Så får jeg bare registrere at det skulle gå tett på 75 år av mitt liv før jeg også ble utsatt for noe sånt ...

Det virkelig gøyale skjedde imidlertid et par dager senere, da tyveriet skulle meldes til politiet. Politistajsonen ved Omoniaplassen lå nærmest. "Hvilken metrostasjon jeg hadde mistet den på?" "Syntagma" (2 stasjoner unna). "Da må du dra dit. Vi kan bare registrere tyverier rundt her!" "???" "Jo, for vi har ikke felles registrering med de andre stasjonene".

Javelnei.

Syntagma politistasjon. "Vennligst vent 10 minutter, Sir". Etter 50 minutter spurte jeg en av de tungt bevepnete gutta i porten om han kanskje kunne sjekke en gang til. En rask telefon. "Vent 10 minutter, Sir." Så - etter et par timinuttere til ble jeg fulgt opp et par etasjer til en vennlig herre som gjemte kaffekoppen diskret i en hylle, leverte ham passet mitt og frembar mitt ærend.

"Your name , Sir?"
Jeg sa det sakte og pekte på passet.
"Your nationality?"
Jeg sa det sakte og pekte på passet igjen.
"Your father's name?"
"My father's? He's been dead for 35 years!"
"Well, this is necessary in Greece"
"His full name?"
"Yes"
"Tore William Emanuel ..."
"Wait, wait, wait! Select one". - OK
"Your mother's name?"
"But she died 1961"
"Just tell me"
"Sigrid Alvilde Margrete .."
"Please, Sir, select one that is easy for me to write!"
.....
"How much money was it in your wallet?"
"May be 50 or 60 euro - I'm not sure"
"Or may be a little more?"
Han skrev 70.
"Your insurance company doesn't care anyway!"
Fillern - hade jeg sagt 200, hadde han skrevet det uten å blunke!
"Have a nice stay in Athens, Sir, and welcome back if something else should be stolen from you."

5 minutter seneere sto jeg der med et velstemplet papir - på gresk, som knapt et eneste forsikringsselskap utenom Hellas vil forstå døyten av!

Så takk, da, kjære lommetyv! Du har gitt meg en ny, om enn noe tidkrevende opplevelse av sider ved det greske samfunn.  Er det rart at jeg stortrives her!

1 kommentar:

  1. Det er vel ellers ikke anbefalt å ha lommebøker i baklommer på tettpakkede t-baner.. Men godt å vite det er 75 år til neste gang! :)

    SvarSlett