Sokrates frikjent - 2400 år for sent!

Det er ikke bare i Norge at gjenopptagelseskommisjonen funker. Hør bare her: 16. mai i år ble Sokrates blankt frikjent av en føderal domstol i New York City! Som en del av dere sikkert vet ble gode gamle Sokrates år 399 f.Kr. anklaget og dømt til døden for "ikke å anerkjenne Athens guder" samt å "villede byens unge menn". Rettsaken er beskrevet fra α til ω av Platon, og på dette grunnlaget ble saken belyst i detalj av såvel aktorat som forsvarere.

Hæ??

Rettsaken ble arrangert av noe som heter "Alexander Onassis Public Benefit Foundation" i samarbeid med en rekke fremtredende dommere og jurister i The Big Apple. Alle formelle prosedyrer ble fulgt - og enden på visa var at en jury på 187 (!) medlemmer voterte for enstemmig frifinnelse. - Det står ingenting om oppreisning eller erstatning (kanskje et rimelig beløp med renter fra 399 f.Kr. kunne bidra til litt mindre statsgjeld i dette stakkars landet!). Men greit nok: fru Justitia lever. Og nå bør jo historiebøkene om antikken får et tilleggsavsnitt ...

Ellers sitter jeg her på vår solrike terrasse på Kreta og tenker tilbake på Athen. Før jeg reiste derfra sa man: Kreta? Puh - de aner ikke hva krisetider er for noe!  Og det er nok nær sannheten. Her er det stadig en forsiktig optimisme, det bygges, utvides, planlegges - selv om slemme tanker om statskonkus (går det an??), bankkollaps, kapitalflukt til utlandet, galopperende arbeidsløshet på landsbasis ligger og murrer i bakhodet.  "Tør du virkelig ha penger stående i en gresk bank?", ble jeg spurt. Men idealist og grekofil som jeg jo er har jeg besluttet å la mine ca 53 euro som er igjen på kontoen i Piraeus Bank bli stående.  Noen må jo gå foran og vise fasthet og mot i disse krisetider ....

Har jeg vært for negativ i mine flanerier om Athen de siste ukene?  Ja da, alt jeg har skrevet er sant - men ikke den hele og fulle sannhet. På overflaten ser nemlig alt ut som tidligere: kaotisk mylder av biler og mennesker, iPaden konkurrerer med avisen på T-banen, ungdom leker med sine touch-pads  akkurat som hjemme, sitter på fortauskafeen med en øl (NB: øl er jo så mye mye billigere enn hjemme) ikledd merkevarer i alt fra hår-solbriller til sneakers. Men fremtidsplanene er klare: Utlandet! for her er det umug å få seg skikkelig jobb (men å sesongjobbe i bestefars eller onkles olivenlund?? Åneidu, det er omtrent som å be bachelorutdannet ungdom fra Henningsvær om å gå tilbake til sjarken!). Altså ikke så ulikt fra heime:  Vi lar jo etter sigende svensker skrelle våre bananer - her henter man bulgarere og rumenere til olivenhøsten!

Krise eller ikke: "Mitt" Hellas er utvidet fra bare Kreta til også å omfatte Athen. Altså ikke bare suset og steinene fra antikken, men all vennlighet, smil, avslappethet - midt idet helt alminnelige bykaos under Akropolis. Så får vi se, da, om et av de mange forslag (på ramme alvor!) for å redde økonomien her, nemlig å selge f.eks. Korfu til Italia eller Akropolis til høystbydende privatkapitalist, blir noe av ...

"Nu skal jag tala om var jag har gömt mina pengar ...

... Var brukar gamla människor gömma sina pengar? Jo, i madrassen."  Men dessverre kunne jeg ikke følge Martin Ljungs råd og drasse madrassen rundt på metroen i Athen. Så jeg hadde reiselommeboken i baklommen fra flyplassen til sentrum. Rushtid, fullt, stor koffert, (tissetrengt) - og ved ankomst var lommeboken bortevekk. Ingen stor katstrofe: Visakort og pass lå trygt i bagen, de par andre kredittkortene som var borte ble stanset ved et par raske telefoner. Lommeboken var ikke av de dyreste, knappen i baklommen kan erstattes, og de ca 60 euro i cash kan sikkert den bulgareren (så påstar i hvert fall alle her på bjerget) trenge mer enn jeg. Så får jeg bare registrere at det skulle gå tett på 75 år av mitt liv før jeg også ble utsatt for noe sånt ...

Det virkelig gøyale skjedde imidlertid et par dager senere, da tyveriet skulle meldes til politiet. Politistajsonen ved Omoniaplassen lå nærmest. "Hvilken metrostasjon jeg hadde mistet den på?" "Syntagma" (2 stasjoner unna). "Da må du dra dit. Vi kan bare registrere tyverier rundt her!" "???" "Jo, for vi har ikke felles registrering med de andre stasjonene".

Javelnei.

Syntagma politistasjon. "Vennligst vent 10 minutter, Sir". Etter 50 minutter spurte jeg en av de tungt bevepnete gutta i porten om han kanskje kunne sjekke en gang til. En rask telefon. "Vent 10 minutter, Sir." Så - etter et par timinuttere til ble jeg fulgt opp et par etasjer til en vennlig herre som gjemte kaffekoppen diskret i en hylle, leverte ham passet mitt og frembar mitt ærend.

"Your name , Sir?"
Jeg sa det sakte og pekte på passet.
"Your nationality?"
Jeg sa det sakte og pekte på passet igjen.
"Your father's name?"
"My father's? He's been dead for 35 years!"
"Well, this is necessary in Greece"
"His full name?"
"Yes"
"Tore William Emanuel ..."
"Wait, wait, wait! Select one". - OK
"Your mother's name?"
"But she died 1961"
"Just tell me"
"Sigrid Alvilde Margrete .."
"Please, Sir, select one that is easy for me to write!"
.....
"How much money was it in your wallet?"
"May be 50 or 60 euro - I'm not sure"
"Or may be a little more?"
Han skrev 70.
"Your insurance company doesn't care anyway!"
Fillern - hade jeg sagt 200, hadde han skrevet det uten å blunke!
"Have a nice stay in Athens, Sir, and welcome back if something else should be stolen from you."

5 minutter seneere sto jeg der med et velstemplet papir - på gresk, som knapt et eneste forsikringsselskap utenom Hellas vil forstå døyten av!

Så takk, da, kjære lommetyv! Du har gitt meg en ny, om enn noe tidkrevende opplevelse av sider ved det greske samfunn.  Er det rart at jeg stortrives her!

Tanta til Beate ...

... har visst flyttet fra Gamleby'n og bor tvers over gaten her i Odos Marni. For makan til duetekke! Bare hun viser seg på balkongen - overgrodd som den er med ubestemmelige grøntplanter og småbusker - kommer hennes kurrende venner seilende ned fra hustak og gesimser, ned til keramikkskålen som i hvert fall ikke inneholder gift. Idyllisk - men jeg kan levende tenke meg hvordan rekkverk og verandagulv ser ut. Leiligheten ved siden av henne er tydeligvis solgt eller utleid, for her har energiske vaskehender gått på turnus for å bli ferdig til noe som på tyve meters avstand kan likne på en visning. Lurer på om "megleren" har fortalt eventuelle nye beboere om dueparadiset på andre siden av balkongskilleveggen?

For dette er også Athen. Midt i det helt alminnelige sentrum - tre T-banestasjoner unna Akropolis -der folk og biler haster seks (ja, seks, ikke fem) dager i uken. Der en transparent og et etter hvert vissent blomsterhav på et hjørne to kvartaler unna på "skoleveien" min forteller med sinte bokstaver om et knivdrap på en tilfeldig ung HVIT gutt utført av tre MØRKE innvandrere. Det står ikke noe om at dette skal ha vært en hevn for at en innvandrerektemann på vei til garasjen for å kjøre sin høygravide kone til sykehuset ble knivdrept i nærheten et par dager tidligere av høyreekstremister. - Etnisk vendetta?  Aner ikke, men heldigvis er fremdeles ikke hendelser som dette så vanlig her i byen at folk flest ikke reagerer. Politiet er i full beredskap - både på grunn av slikt og for å kunne være på pletten ved eventuelle nye gateopptøyer. Og Athenpolitiet i full beredskap er svært, svært synlig: Barske gutter med skuddsikre vester, batong, håndjern, og gun, i klynger med 6-7 motorsykler på strategiske gatehjørner. Barske? Ja, men smilende, godlynte - barnebarn river seg ut av bestefarhender på formiddagstur og løper mot dem for å se nærmere på det de bare har sett i tegneserier. Om de kan få prøve bææ-buu'en og blålyset? Ja, da! Rå latter, både fra forc'en og ungene. Mens folk ved fortauskafeene kloss oppe i dem knapt gidder å snu på hodet. Jeg var visst den eneste som syntes det var litt spesielt. 

Men ingen skal beskylde grekere for "Ordnung muss sein" - særlig ikke disse tider, da Angela Merkel nærmest er blitt et skjellsord!

En salig blanding av dystert alvor og avslappet livskunst! Leste nettopp i en (engelskspråklig, dessverre fremdeles..) avis at dette med økonomisk rot, beskyldninger om korrupsjon og håndgripeligheter som følge av slikt, har lang tradisjon her til lands. Det ble vist til at Fideas (arkitekten bak Akropolis og mye annet fantastisk på femhundretallet f.Kr.) var en god venn av Perikles (for uinnvidde: Athens store statsleder og jordmoren til alt som vårt moderne demokrati heter) og skodde seg tydeligvis bra på det. Men det som fikk begeret til å flyte over var at han lot ansiktet til en av marmorheltene der oppe på gudenes tempelhøyde til forveksling likne på seg selv!  Og er du venn med Perikles, har du selvsagt også fiender! Bort me'n - og Perikles selv kvarv langsom ut or soga kort tid senere og fristet visst en mindre ærerik død.

Men historien viser jo som kjent at 2500 år senere har vi fortsatt demokrati som vårt ideal. Og Akropolis? Vel, det foregår en fenomenal internasjonal dugnad for å redde dette mest kjente av alt antikkens kjente fra forvitring. Men det skyldes nok mer moderne luftforurensning og ikke helt vellykkede restaureringsarbeider ved begynnelsen på 1900-tallet. Får være grenser for å gjøre Fideas til syndebukk!

Apropos demokrati. Man svarer meg: Demokrati i dagens Hellas?! Kall det heller ikogjenokrati! Her kommer greskundervisningen til nytte: Ikogjenia (eller for evt. gammelgrekere: Oikogeneia) betyr familie. Ikke folkestyre, men familiestyre, altså! = Familiene Papadreou og Karamanlis, som har statsministrert i Hellas for hhv Arbeiderpartiet og Høyre siden juntatiden midt på 70-tallet. Og man svarer meg: De har like stor skyld i denne gjørma vi er i nå, begge to. Så de får fordundre meg se å spa oss ut av den også. Bare ikke skyld på meg - jeg har'kke gjort noe.

Nå, ja ...

Problemer i Norge, sa du?

Rett nedenfor fra balkongen min i Odos Marni henger en gatelykt, bred nok til å tjenestegjøre som dagligstue for to-tre duer. En hvit med svarte striper på bystet, en svart med ubestemmelige bune flekker her og der, og en helt grå. Stundom flakser en av dem opp på rekkeverket utenfor rom 37 på Hotel Moka, kurrer et lite kalimera (ja, for de kurrer jo på gresk), legger igjen sitt visittkort, og seiler bedagelig tilbake til partneren på lykteskjermen. - Vi har da duer på Røa også, men athenerne (duene, altså) er heldeigvis mindre - heldigvis fordi også bæs ...... - nei, jeg mener det de legger igjen etter seg, ikke er av samme saftige format som vi vanligvis finner på verandaen hjemme! Så de får nå barre kurre i vei.

Som dere forstår er jeg tilbake i oldtidens kulturhovedstad. Også denne gang for å gjøre et fortvilt forsøk på komme på innsiden av gresk-prating. En ting er jo å forstå ord og setninger når de står på trykk - eller når vår meget dyktige lærer Maria snakker distinkt og tyyyydelig, gjentar det hun sier når jeg ser ut som et levende spørsmålstegn, forklarer med fakter og mimikk (hun unngår i det lengste å forklare på engelsk). Noe helt annet er å få med seg samtalen fra bordet ved siden av meg på en eller annen kaffebar! Men sånn er det jo hjemme også: Tenker på de av våre nye lands menn som samvittighetsfullt har gjennomført et norskkurs, setter seg lyttende på en T-bane-krakk og hører "hada - serætuken"....

Noe sa før jeg reiste: "At du tør! Tenk på all uroen der nede!" Visst er det uro.  Visst er grekerne fortvilt, sinte, usikre på hva tiden fremover skal bringe.  Og, ja, det har vært demonstrasjoner og blir nok flere. og kan hende mer gatvold også - for våre hjemlige Blitsere er bare smågutter sammenliknet med den blandingen av ekstreme "left-wings" og helproffe yrkesanarkister her nede. Men slike ting settes gjerne i gang der man er sikre på at aviser og TV gir full dekning. Og da kan man jo bare holde seg unna disse stedene. Eller for å si det på en annen måte: Dersom det er steinkasting utenfor USAs ambasade i Oslo, er det ikke nødvendigvis risikabelt å nippe til en frappé på Holbergs plass?!

Etter bare fire dager her skal jeg være varsom med å komme med analyser eller løsninger. Men finanskrisen setter tydelige spor i Athens sentrum: Boligblokker her og der med tomme leiligheter og digre plakater me "til leie". Stengte eller nedlagte sentrumsbutikker, apatiske grupper med "nye landsmenn" (fra Bangladesh, India, Pakistan, Albania, Bulgaria, Nordafrika - you name it ..) i smågatene rundt Omoniaplassen (for dere som måtte ha vært der) uten utsikt til arbeid, ettersom   arbeidsløsheten blant grekerne selv har passert 15%. Og bare i år ha pensjoner og lønn for offentlig ansatte blitt kuttet med snitt 20%. Vår - som ovenfor nevnt - dyktige lærer Maria, med universitetsutdannelse flere språk, samfunnsfag og kunsthistorie, har tre jobber for å holde hodet over vannet. Og hun har nettopp blir klar over at det statlige fondet hun har betalt pensjonsinnskudd til har gått dukken.

Ikke rart at man raser mot EU, IMF som sier: Kutt, kutt, kutt! Og mot egen statsminister (Papandreou) , som - etter sigende - har brukt 600 000 statlige euro til å fikse på egen stalige bolig!

Det får være nok for denne gang. Tilbake til hjemmelekser (lag en tenkt dialog mellom to ungdommer om hva slags type jobber de kan tenke seg, med tanke på lønn, fritid, pensjon, levestandard etc etc). Og tilbake til duelykten, for å se om det fortsatt kurres der.