lørdag 21. mai 2011

Tanta til Beate ...

... har visst flyttet fra Gamleby'n og bor tvers over gaten her i Odos Marni. For makan til duetekke! Bare hun viser seg på balkongen - overgrodd som den er med ubestemmelige grøntplanter og småbusker - kommer hennes kurrende venner seilende ned fra hustak og gesimser, ned til keramikkskålen som i hvert fall ikke inneholder gift. Idyllisk - men jeg kan levende tenke meg hvordan rekkverk og verandagulv ser ut. Leiligheten ved siden av henne er tydeligvis solgt eller utleid, for her har energiske vaskehender gått på turnus for å bli ferdig til noe som på tyve meters avstand kan likne på en visning. Lurer på om "megleren" har fortalt eventuelle nye beboere om dueparadiset på andre siden av balkongskilleveggen?

For dette er også Athen. Midt i det helt alminnelige sentrum - tre T-banestasjoner unna Akropolis -der folk og biler haster seks (ja, seks, ikke fem) dager i uken. Der en transparent og et etter hvert vissent blomsterhav på et hjørne to kvartaler unna på "skoleveien" min forteller med sinte bokstaver om et knivdrap på en tilfeldig ung HVIT gutt utført av tre MØRKE innvandrere. Det står ikke noe om at dette skal ha vært en hevn for at en innvandrerektemann på vei til garasjen for å kjøre sin høygravide kone til sykehuset ble knivdrept i nærheten et par dager tidligere av høyreekstremister. - Etnisk vendetta?  Aner ikke, men heldigvis er fremdeles ikke hendelser som dette så vanlig her i byen at folk flest ikke reagerer. Politiet er i full beredskap - både på grunn av slikt og for å kunne være på pletten ved eventuelle nye gateopptøyer. Og Athenpolitiet i full beredskap er svært, svært synlig: Barske gutter med skuddsikre vester, batong, håndjern, og gun, i klynger med 6-7 motorsykler på strategiske gatehjørner. Barske? Ja, men smilende, godlynte - barnebarn river seg ut av bestefarhender på formiddagstur og løper mot dem for å se nærmere på det de bare har sett i tegneserier. Om de kan få prøve bææ-buu'en og blålyset? Ja, da! Rå latter, både fra forc'en og ungene. Mens folk ved fortauskafeene kloss oppe i dem knapt gidder å snu på hodet. Jeg var visst den eneste som syntes det var litt spesielt. 

Men ingen skal beskylde grekere for "Ordnung muss sein" - særlig ikke disse tider, da Angela Merkel nærmest er blitt et skjellsord!

En salig blanding av dystert alvor og avslappet livskunst! Leste nettopp i en (engelskspråklig, dessverre fremdeles..) avis at dette med økonomisk rot, beskyldninger om korrupsjon og håndgripeligheter som følge av slikt, har lang tradisjon her til lands. Det ble vist til at Fideas (arkitekten bak Akropolis og mye annet fantastisk på femhundretallet f.Kr.) var en god venn av Perikles (for uinnvidde: Athens store statsleder og jordmoren til alt som vårt moderne demokrati heter) og skodde seg tydeligvis bra på det. Men det som fikk begeret til å flyte over var at han lot ansiktet til en av marmorheltene der oppe på gudenes tempelhøyde til forveksling likne på seg selv!  Og er du venn med Perikles, har du selvsagt også fiender! Bort me'n - og Perikles selv kvarv langsom ut or soga kort tid senere og fristet visst en mindre ærerik død.

Men historien viser jo som kjent at 2500 år senere har vi fortsatt demokrati som vårt ideal. Og Akropolis? Vel, det foregår en fenomenal internasjonal dugnad for å redde dette mest kjente av alt antikkens kjente fra forvitring. Men det skyldes nok mer moderne luftforurensning og ikke helt vellykkede restaureringsarbeider ved begynnelsen på 1900-tallet. Får være grenser for å gjøre Fideas til syndebukk!

Apropos demokrati. Man svarer meg: Demokrati i dagens Hellas?! Kall det heller ikogjenokrati! Her kommer greskundervisningen til nytte: Ikogjenia (eller for evt. gammelgrekere: Oikogeneia) betyr familie. Ikke folkestyre, men familiestyre, altså! = Familiene Papadreou og Karamanlis, som har statsministrert i Hellas for hhv Arbeiderpartiet og Høyre siden juntatiden midt på 70-tallet. Og man svarer meg: De har like stor skyld i denne gjørma vi er i nå, begge to. Så de får fordundre meg se å spa oss ut av den også. Bare ikke skyld på meg - jeg har'kke gjort noe.

Nå, ja ...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar